I år, eller rettere sagt, i fjor forsvant jeg av radaren og syv timer lenger frem i tid. Nærmere bestemt Shanghai for å feire favoritt-høytiden til undertegnede. Pinnekjøtt ble fraktet og spist uten dårlig samvittighet. Bagasjen forsvant, men dukket akkuratt opp i tide etter kirkebjellene ringte klokken 21.00 LT. Engelsken var rusten og ikke mye å skryte av, men opplevelsen var storslått, og kunne nesten konkurere med norsk jul. Tre nøtter til askepott var på plass og juletreet stod stolt i stuen med sine 200+ lys. Gavene var i dårlig selskap, men de beste gavene er de som kommer i små esker, vi venter fremdeles i spenning...
Nyttårs-aften ble derimot flyttet til et litt mer behagelig klima. Filipinene og Boracay lyste med 30 grader og sol. Det mest overraskene var at det var mulig å nyte en god kopp med Frappechino Java Chip Chocolate og samtidig se på alle de fattige som levde på øyen. Prioriteringene er hvertfall ikke noe å si på. I Norge er fyrverkeri fy-fy men da hele øyen samlet seg på den lange hvite stranden i pentøyet og båtene var linet opp ute på det store hav, var det ingenting å si på opplevelsen. Det fantastiske fyrverkerit var bare en bonus.
"Family vacation" var noe for seg selv. Men det å føle seg som en del av familien er noe som ikke kan kjøpes for penger, selvom noen kanskje tror det. Dette var min jomfru-tur med familien Malnes/Olsen, og håper det blir mange flere.
Stor takk til Mr. B som gjorde turen uforglemmelig
Forever and a day, Love C
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar